Meningitt
Meningitt hos hund
Meningitt er en betennelse i hjernehinnene. Hos mennesker er denne oftest bakteriell (som man bl.a kan vaksineres mot) eller forårsaket av virus. Flått og andre parasitter kan også utløse meningitt. Mest vanlig hos hund er derimot den aseptiske formen (ikke smittestoff) som skyldes at kroppen selv angriper celler i nervesystemet, og dette gir en slags betennelsestilstand.
Steroid-responsiv meningitt-arteritt

Dette er en aseptisk (ikke smittsom) meningitt som er relativt vanlig på hund. Mestparten av informasjonen er hentet fra denne artikkelen (på svensk:)http://ex-epsilon.slu.se:8080/archive/00000099/01/MarieWerholt.pdf

Steroid-responsiv meningitt-arteritt er en vanlig form av meningitt hos hund. Symptomer er smerte fra nakken, feber, økt antall hvite blodlegemer, høy IgA i serum og CSF. Mange hunder har også nevrologiska symptomer (ustøhet, lammelser)
Etiologien er ikke helt kjent men mange studier tyder på at sykdommen forårsakes av en hittil ukjent miljøfaktor (muligens en infeksjon) som påvirker immunforsvarer. Store raser og hunder under to år er mest utsatt.
Noen raser har en arvelig faktor som disponerer for sykdommen (beagle, boxer, toller, basset) men den forekommer sporadisk hos alle raser og er hos øvrige raser ikke antatt å være arvelig, selv om man antar at visse vevstyper er mer utsatt enn andre (muligens de samme vevstyper som gir best overlevelse overfor valpesyke, men dette er ikke bevist)
Hunder med meningitt bør for sikkerhets skyld ikke brukes i avl, uansett rase.

Sykdommen har mange andre navn, som beagle-smerte-syndrom, aseptisk meningitt etc.

Diagnose stilles ved kliniske funn (feber, halthet(smerte) og blodprøver, evt også spinalprøve. At hunden reagerer positivt på medisinering med kortison støtter også diagnosen.


Behandling og prognose
Første og beste behandling er store doser kortison, dvs 4 mg pr kg hund pr døgn. Symptomene vil da vanligvis raskt avta. Kortisonmengden trappes gradvis og forsiktig ned, litt uenighet i litteraturen om hvor langsomt. Mange hunder vil oppleve tilbakefall under nedtrapping, i så fall bør neste nedtrapping skje langsommere. Mer enn halvparten av hundene får tilbakefall, noen får mange, men de aller fleste blir friske. Noen kan slutte helt med medisiner, noen må bruke lavdosekortison i lengre tid. Medisinering i opptil et år er ikke uvanlig, selv om de fleste friskner til etter 2-4 mnd på gradvis nedtrapping.

Kortison i store doser har bivirkninger, vanligst er økt appetitt, økt bukomfang, tynn pels/håravfall, hudforandringer. Disse bivirkningene forsvinner når kortisontilførselen slutter eller nesten fjernes (vedlikeholdsdose) og selv "skallete" hunder er rapportert å ha fått tlbake normal pels. Kortison nedsetter også immunforsvaret, slik at man må være obs på andre sykdommer som kan oppstå i behandlingsperioden. Tett oppfølging av veterinær er derfor nødvendig.

Noen utenlandske hunder har i tillegg blitt behandlet med immundempende medikamenter (Immuran) men dette er nokså uvanlig i Norden.

Poenget med behandlingen er å "lamme" deter av immunforsvaret slik at det ikke angriper kroppens egne celler (som har blitt mål for immunforsvaret fordi de antakelig ligner infeksjonsfaktor hunden har hatt)
Etter en viss tid, eller når immunforsvaret bli mindre aktivt (som hos voksne hunder jamført med unghunder) vil sykdommen som oftest brenne ut av seg selv. Hvert tilbakefall vil imidlertid forlenge behandlingstiden, så det er viktig å gi nok kortison (stor nok dose lenge nok) i startfasene.

En hund (av 15) i den svenske artikkelen ble avlivet etter seks måneders behandling, da den ikke tålte kortisonen (ble apatisk) og fikk tilbakefall som ble verre og verre, mens de øvrige hundene alle responderte godt på behandlingen over tid. En av hundene var lam i bakparten da den kom til veterinær første gang, men også dette symptomet forsvant.
En annen hund som heller ikke tålte kortison, fikk derfor hovedsaklig tetracyclinderivat ved de tre tilbakefallene, og også denne ble frisk. Kan antakelig være verdt å prøve dersom kortison ikke fungerer optimalt.
Differentialdiagnoser
Aseptisk meningitt kan bare fastslås ved spinalprøve, samt positiv effekt av kortison.

Andre sykdommer kan framvise lignende symptomer. Det gjelde ulike bakterieinfeksjoner, flåttbårne infeksjoner, samt nerveskader, hjerneblødninger eller forgiftninger med f.eks muggsopp.

Det er derfor viktig å utrede ordentlig. Historikk/varighet, nøye undersøkelse med blodprøver er nødvendig. Hunder som har bakterielle infeksjoner vil få bedring ved behandling med antibiotika, noen ganger må man ha flere (ulike) kurer for varig effekt. Muggsopp kan gi små rykninger, ustøhet, eller fulle epileptiske anfall.

Se artikkel: http://www.forskning.no/artikler/2011/desember/306817



Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Anne-Grethe Vestavik | Svar 01.05.2016 22.44

Jeg lurer på om det kan være aseptisk menigitt med negativ spinalprøve??

Gunn Tove 02.05.2016 13.57

Vet ikke hvor pålitelig en enkelt prøve er, hvis fortsatte symptomer bør den kanskje gjentas, og uansett utrede med tanke på differensialdiagnoser.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

I dag | 16:58

Flott beskrivelse! Min gamle, men friske hund, 14,5 år, har nå alle symptomer du beskriver. Veterinær mener sjekk kan vente til mandag, om 2 dager....

...
11.10 | 18:19

Hva er spørsmålet da? Dette er ikke en veterinærtjeneste på noen måte.

...
10.10 | 19:12

Vil gjerne stille 1 spørsmål eg da ? ?

...
31.08 | 20:58

Er det farlig for hunder å få i seg mel

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE