De langhårede hundene stammer i hovedsak fra de samme linjene som normalhårede, og fortsatt fødes de fleste langhårsvalper i normalhårkull. Langhårgenet nedarves recessivt, og påvirker så vidt vi vet
ikke andre egenskaper, selv om det i noen sammenhenger har vært koblet til hode/skalleform og beinmasse. Sistnevnte gjelder kanskje hovedsaklig "langhår uten underull", en variant som er sjelden og som fortsatt ikke er godkjent.
Alle sykdommer som finnes på normalpels finnes i samme grad på langhår, men etter hvert som man begynner å avle flere rene langhårskombinasjoner, så er det disses arveanlegg som vil få større betydning for
rasevarianten. Her har langhåroppdrettere et stort ansvar, og også en mulighet til å påvirke avlen positivt. Det må jobbes ekstra godt, siden utvalget av avlsdyr ikke vil være like stort som på normalhår, men
kravene som stilles bør være minst like høye.