Hva er HD?

Hofteleddsdysplasi er en tilstand hvor hofteskål og hofteledd ikke passer helt sammen. Hofteleddet skal være kuleformet, og hofteskåla skal slutte godt rundt denne kula. Er dette ikke godt tilpasset, kan det bli "slark" i leddet, forkalkninger, slitasje og smerter.

Finnes hos mange raser, men gir mest symptomer hos store hunder.

Diagnosen stilles ved røntgen av bedøvet hund, og bildene må sendes til NKK for offisiell avlesning.
 Hunden får da en av betegnelsene: A (helt fri for HD)
                                                   B (Fri for HD, men noe flatere hofteskål)
                                                   C (svak grad av HD)
                                                   D (middels grad av HD)
                                                   E (sterk grad HD)

For hunder importert fra Tyskland kan betegnelsene Normal (A), Fast Normal (B), Noch Zugelassen (C), Mittlere HD (D) og Schwere HD (E) være brukt. Eldre stamtavler kan ha en * i stedet for bokstav/betegnelse, * betyr da "godkjent" og omfatter grad A t.o.m.C.
Bokstavbetegnelsene kan imidlertid variere noe fra land til land, og en periode ble også A1, A2, B1 osv benyttet.

Hvorfor får noen hunder HD?

Lidelsen er arvelig, men miljøet spiller en rolle. Grovt sagt kan vi si at en hund med lite anlegg for HD kan få A, B eller C hofter avhengig av miljø, en hund med mye anlegg for HD vil kunne få fra svak til sterk grad avhengig av miljø. De fleste er et sted imellom...

Siden arv er en viktig faktor, bør ikke hunder med HD brukes i avl. Heller ikke bør man bruke den eneste HD-frie hunden fra et kull hvor resten har HD, men det siste er det ingen forbud mot. Hannhunder (schäfer) som gir mye mer HD enn snittet for rasen, kan bli sperret for avl.
Hos schäferhund er det tillatt å pare en hund med grad C, men da må partneren være fri (ha A eller B). En hund med grad C fra et ellers HD-fritt kull KAN være en bedre avlshund enn en fri hund fra et dårlig kull, men det må man vurdere i hvert enkelt tilfelle.

HD-indeks brukes for å beskrive en hunds avlsverdi bl.a når det gjelder HD. I Norge er HD-indekser over 100 bedre enn rasens snitt. Tysk indeks er motsatt, (kalles HD-ZW) og der er indeksen bedre jo lavere den er. For en hund som ikke er brukt i avl ennå beregnes indeksen ut fra HD-status hos slektningene, og er hunden brukt i avl, beregnes den også ut fra hundens avkom.

For å få en god indeks og et bra avlsarbeid er det viktig at alle røntger sine hunder. Selv om man "bare" skal ha en familiehund, og den virker frisk, så bør hoftene undersøkes. Og - skulle man finne noe galt, kan man forebygge mye plager med riktig trening og behandling.

Miljøfaktorer

Overforing, feilernæring, ensidig mosjon, feilbelastning, for lite mosjon.... teoriene om hva som påvirker utviklingen av HD, er mange. Det man kan si med sikkerhet er at foringen er viktig. Valpen bør ikke vokse altfor fort, og den bør ikke være tykk. Foret må inneholde balansert mengder av kalsium, fosfor, og D-vitamin. De fleste valpefor har bra innhold av dette, men OBS vom har et høyt fosforinnhold og bør brukes med forsiktighet så lenge hunden er i vekst.

Valper skal ikke mosjoneres med langturer, løping, sykling, trekk, sparkturer etc.
De bør få bruke kroppen på en allsidig måte, gjerne gå litt i skog og mark, leke med jevnaldrende etc. og man bør kjenne igjen signalene valpen gir når den blir sliten. Overmosjonering kan også gi stress!
Valper skal ikke trene på agilityhindre som møne, vippe, hoppehinder etc. da de lett får skader om de faller ned. Men tren gjerne slalåm, tunnel, lydighetsøvelser som sitt, ligg, fri ved fot, godbitsøk, spor.......

Nye data fra NKK viser at det er litt større risiko for HD hos hunder som har sin valpetid på høst/vinter enn de som er valp på vår/sommer. Bymiljø gir også noe mer HD enn oppvekst på landet. Mye trapper de aller første (3) månedene ser ikke ut til å være lurt. Miljøet har altså definitivt betydning, men arv ligger i bunnen.

Hva hvis hunden har fått påvist HD?

Tidligere anbefalte man avlivning av hunder med sterk grad HD. Imidlertid kan de fleste hunder leve et greit liv om de får trent opp en sterk muskulatur ved allsidig mosjon, holdes slanke, og får smertestillende i de perioder det behøves. De fleste har f.eks godt utbytte av svømming (i varm årstid, evt i basseng) og ellers variert og moderat mosjon.

Mange har god erfaring med ulike fôrtilskudd som bedrer leddfunksjon eller virker smertedempende.
Ufarlige, reseptfrie og gunstige tilskudd vil være:
Glucosamin (f.eks Samin tabletter, apotek) 1 tablett daglig
C-flex (dagligvare) 1 tablett daglig
Fiskeoljekapsler (se dosering, vanligvis 2-4 kapsler)
Grønnleppet musling anbefales av mange (vet lite om dette)

Vanlig smertestillende vil være f.eks Rimadyl. Dette må veterinær foreskrive. Her kan det være bivirkninger så hunden bør gå til kontroll jevnlig. Et nyere middel som mange har god effekt av, er Cartrophen. Dette gis som injeksjoner, og har deretter god virkning i flere måneder.

Operasjon, gullimplantat, akupunktur, stretching, og faktisk utskiftning av hele hofteledd er andre behandlingsmetoder.
Dyktige hundefysioterapeuter/manuellterapeuter kan også avhjelpe stivhet, sirkulasjonssvikt og låsninger som følge av dårlige hofter og er verdt et besøk.

Det viktigste er at hunden ikke blir en annen selv om man har fått en "dårlig" diagnose, kanskje kan den ikke bli en "proff" brukshund, men de fleste kan leve et lykkelig og aktivt familieliv. Og vet man hoftenes status, kan man forebygge større problemer.

Lese mer?

Lenke til en god artikkel om HD:

http://snykovet.blogspot.no/2015/12/helsestoff-hoftedysplasi-hd-hos-hund.html?spref=fb&m=1