Disse er sjeldne, men jeg har sett to stykker i levende live for en del år tilbake.

Hypofysær dvergvekst er en arvelig sykdom sm rammer schäfer og også enkelte andre raser. Det er altså ikke noen egen rase eller rasevariant. Dvergene mangler hormoner for normal vekst og utvikling. De kan være små helt fra fødselen av, men vil tydelig vokse mindre enn sine søsken og som voksne veier  de kanskje fra 7-18 kg. De har ofte små, reveaktige fjes og lodden, valpeaktig pels. Noen kan miste pelsen helt eller delvis. Mange er friske men noen har problemer med indre organer og levealderen er som regel ikke like lang som hos rasen forøvrig.Men det finnes enkelte som fungerer meget godt, blant annet hunden på bildet under (agility klasse 3)

Eldste dverg jeg har funnet ble 15 år gammel, må da sies å ha vært en frisk hund. Med hormontilskudd lever mange bedre nå enn tidligere, men noen dør også tidlig, spesielt er hjerteproblemer vanskelig å behandle.

Det finnes en annen form for dvergvekst hos schäfer, disse har korte dachslignende ben, denne formen er enda mer sjelden. Leddproblemer, ellers ikke andre lidelser tilknyttet tilstanden.

Arvegangen stemmer godt med en enkel recessiv autosomal nedarving.
Det vil si at begge foreldre må være bærere for at en valp skal få defekten.
Bærerne er ikke selv påvirket, og har normal størrelse.
Det finnes litt ulike grader av sykdommen, mulig det er flere ulike mutasjoner.

Et par kjente bærere har vært importert til Norge, mest kjent kanskje Pirol vom Huize Hintdonk på slutten av 1980-tallet. Alle kjente kan føres tilbake til Vello von den Sieben-Faulen, en hund som har hatt stor betydning i avlen.
I nyere tid har det kommet dverger etter Uran vom Wildsteiger Land, Apoll vom Laacher-Haus, Lasso vom Neuen Berg, Yello vom Wildsteiger Land, As von Wo-Do, Ramon von Adeloga.

Kelly van Dan Alhedys Hoeve (søster av berømte Kimon) er oppgitt å være dverg.

Ny forskning oppgir at kanskje så mange som 10% av tyske schäferhunder kan være bærere av genet. Det er derfor ikke uten videre ønskelig å teste alle eller utelukke bærere fra avl, men mulige/kjente bærere bør ikke kombineres.
Gentest finnes, og bærere kan identifiseres ved blodprøve.